Myo Yan Naung Thein, en fremstående leder i Burma, som løslatt fra fengselet fortalte hvordan han ble torturert i hendene på brutale militærregimet

Myo Yan Naung Thein, en fremstående leder i Burma, som løslatt fra fengselet fortalte hvordan han ble torturert i hendene på brutale militærregimet

28 september 2009
Intervju med 88 Generation Student medlem Myo Yan Naung Thein

Uoffisiell AAPP oversettelse av intervjuet med Democratic Voice of Burma 23 september 2009

88 Generation Student medlem Myo Yan Naung Thein ble lansert av den militære regjeringen sammen med andre fanger. Han ble løslatt fra fengselet i Thandwe Arkan stat. 35 år gamle Myo Yan Naung Thein har lidd sterkt fra en nevrologisk sykdom som har forlatt ham ute av stand til å gå. Han ble arrestert 15. desember 2007 og fikk en 2 års fengsel, siktet etter § 505b i straffeloven. Han ble løslatt tre måneder før ferdigstillelse av straffen sin. Han sa han ble løslatt fra Thandwe fengselet den 19. september, og kom hjem den 21. september. "Vi ble fortalt om ettermiddagen av 18 september som vi ville bli utgitt. Og de gir oss 1000 kyats (1 $) for reiser koster å komme hjem. Men vi var ikke gitt at dagen fordi de ventet på en faks fra distriktet lokale myndighet. Så vi ble utgitt på morgenen den 19. september sa Myo Yan Naung Thein.
Vennligst forklare hvordan du ble arrestert?

På ettermiddagen 15. desember 2007, mens jeg var på telefonen til moren min i en butikk på hjørnet av Hledan Junction, tok to menn meg i hendene. De var veldig sterk. De hadde tatoveringer og så ut som kriminelle. Jeg ropte ut fordi jeg trodde at de hadde kidnappet meg ved en feiltakelse. Og så en av dem tok meg i strupen, la hånden over munnen min og dyttet meg inn i en taxi. De maskerte meg, og jeg ble tvunget til å ligge nede i taxi. En av dem satt på toppen av meg.

Hvor ble de tar deg?

Jeg vet ikke hvor de tok meg fordi jeg var maskerte.

Hva skjedde nå?

Så snart jeg kom dit, begynte de å sparke og slå meg. De tvang meg til å knele på alle fire som en hund, og en av dem satt på ryggen.

Har de spør deg noe?

De spurte meg: «Vet du Soe Tun? Hvor er Nilar Thein? Hvor er Zaw Min alias Baung Baung og Htay Kywe? "

Hvorfor gjorde de fengsle deg?

Jeg ble anklaget for å la Zaw Min alias Baung Baung å bo hjemme mitt, og gir feil informasjon til 88 Generation Student Soe Tun og Vinn Zaw fra DVB. For de grunner, belastes myndighetene meg under § 505b [straffelovens].

Hvordan gjorde de forhøre deg i Interrogation Center?

Ved første jeg visste ikke hvor jeg ble tatt. De mennene var veldig voldelig og uhøflig mot meg. Senere fant jeg ut at folk som tok meg var fra militære saker Security. De spurte meg om Min Ko Naing, Ko Ko Gyi og Htay Kywe. Hovedsakelig de spurte om Soe Tun. Soe Tun og jeg jobbet sammen i 1996 studentbevegelsen, vi begge hadde ledende roller, og vi ble arrestert og fengslet i samme sak. Endelig har jeg innså at jeg var i Interrogation Center. De torturerte meg veldig brutalt. Mine hender var bundet bak ryggen, de sparket og slo meg. De låste meg i en mørk våt rom uten vinduer. Jeg visste ikke om det var dag eller natt.

Hvordan var din helse etter at du ble dømt?

Jeg ble sendt til Insein vedlegg fengsel og satt i en celle. En av mine ben ble forverres dag for dag. Jeg har allerede led av en nevrologisk tilstand gang i 1991. Så jeg informert fengsel myndighetene at jeg ikke kunne bevege seg, på grunn av nerveskader. Men de brydde seg ikke. Et fengsel Legen kom og så meg, men han var en vanlig lege, ikke en Neuro-ekspert. Så jeg valgte å møte se en Neuro-ekspert, men de ignorerte min forespørsel. Da nerveskader ble så ille som jeg ikke kunne flytte beina i det hele tatt. Min mor sendte forespørsel brev til fengselet General Director mange ganger, og eksil medier rapporterte også om min sak. Så til slutt fikk jeg en sjanse til å se en Neuro-ekspert, og han fortalte meg hendene mine ble også berørt.

Hvor lenge har du opphold i Thandwe fengsel?

Jeg ble overført til Thandwe fengsel etter soning. Egentlig hadde jeg en avtale med en lege på sykehuset Rangoon [dengang]. Men de sendte meg til Thandwe fengsel likevel, uten hensyn til om avtale min. De overførte meg til Thandwe fengsel, fordi det er veldig langt hjemmefra, og veldig kaldt, og fordi de trodde det ville hjelpe min helse!

Hvordan var det i Thandwe fengsel?

Vi - jeg var, Zaw Min Zin, Maung Lätt og Maung Than - overføres til Thandwe fengsel. Vi var alle håndjern. De satte alle i jern sjakler unntatt meg. De bar meg fordi jeg ikke kunne gå. De hadde ikke tillate meg å urinere under reisen til Thandwe fengsel, som tok hele natten. Det var så hardt på meg.

Visste du signere en pant?

Ja, vi var utgitt under § 401. Det er ikke et løfte akkurat, men vi må gå tilbake til fengsel og tjene resten av våre setninger om vi er igjen arrestert for politisk virksomhet.

Hva synes du om utgivelsen din?

Jeg føler ingenting, fordi jeg var nær å fullføre min setning. Det er 10 politiske fanger i Thandwe fengsel. Nå to ble sluppet, og den andre var ikke. Hvis de er ærlige, vil de være nødt til å løslate alle politiske fanger, fordi de snakker om nasjonal forsoning. Ko Win Maw, gitaristen fra bandet Alinkar, er i dårlig helse og lider av astma. Om natten hendte at han ikke får puste ordentlig og da han nesten faller bevisstløs. Det er ingen leger, ingen leger, og ingen forsvarlig medisinsk behandling.

Hvordan er din helsetilstand etter at løslatelse fra fengsel?

Jeg kan ikke stå eller gå. Jeg kan bare gå hvis jeg har en person på hver side for å hjelpe meg.

Nå som du har blitt gitt ut, hva skal du gjøre nå?

Det er andre gang for meg å bli løslatt fra fengselet. Jeg var i fengsel første gang da jeg var 22 år gammel, fordi jeg var involvert i 1996 studentbevegelsen. Jeg ble utgitt i 2003. Etter Min Ko Naing og Ko Ko Gyi ble lansert, jobbet jeg med dem, 88 Generation Students. Så jeg ble fengslet igjen. Vi ofret mye. Jeg er nødt til å fortsette inntil vi får demokratiet i Burma. Som student, hadde jeg egentlig ikke vet om politikk. Jeg visste bare at den militære regjeringen er galt. Så jeg gjorde opprør og demonstrerte mot den militære regjeringen. Deres regelen er helt feil for Burma. På grunn av at de arresterte og grusomt fengslet meg. Etter at vi ble fengslet, lærte vi mer og mer om de overgrep utført av militære myndigheter, og at styrket min tro enda mer. Så hvem vil holde kampene hvis vi ikke gjør det? Vi må bære på. Men for øyeblikket, jeg vet ennå ikke om den aktuelle situasjonen i Burma. Jeg trenger å lære, og vente og se på en stund. Jeg er sikker på at jeg vil fortsette, men jeg kan ikke fortelle deg hvordan.