Avstemming Myanmar Needs

Avstemming Myanmar Needs
Av Nehginpao Kipgen

Med år 2009 kommer til slutt i noen dager, både Myanmarese (burmesisk) folk og det internasjonale samfunnet er forsiktig venter de foreslåtte 2010 general election.

Selv om valg lovene er enda ikke annonsert, militærjuntaen ser valget som en mulighet til å legitimere sitt styre. Men fortsatt er det en rekke større saker som landet trenger for å løse før blomstrende samfunn kan oppstå.

Før eller senere vil Unionen Myanmar (Burma) trenger en slags forsoning. Utenfor hjelp eller intervensjon kan hjelpe rette for demokratisering prosessen, men den virkelige reformen ligger hos Myanmarese folket selv.

Hadde det vært en plan for militær aksjon av en mektig land som USA, ville det ha vært swiftest metoden for å fjerne gjenstridige militærjuntaen.

Suksessive militær-ledede regjeringer fra 1962 Revolutionary Council, til 1974 Burma Socialist Program Party, til 1988 State Law and Order Restoration Council, og i 1997 State Peace and Development Council (SPDC) har styrt denne reclusive sørøstasiatiske land etter brutalt undertrykke røst opposisjonsgrupper.

Den nye grunnloven reserver vil 25 prosent av setene i parlamentet for det militære, som vil bli utnevnt av sjefen-in-chief. I tilfelle en `` unntakstilstand,''sjefen redaktør overtar full lovgivende, utøvende og dømmende makt. Å endre grunnloven, vil det kreve støtte fra mer enn 75 prosent av stemmene.

Uten en endring, og dette gjør grunnlov det i det store og gitt at de militære vil fortsette å styre landet under dekke av demokrati.

Valget vil trolig bli holdt landsdekkende i et forsøk på å imponere det internasjonale samfunnet at den nye ledelsen er valgt av folket. Faktisk vil det være en overgang fra SPDC til et parlament som kontrolleres av de militære.

Avholdelse av en generell valget er den femte av de syv-trinns juntaen veikart mot en `` disiplinert''demokrati. De resterende to trinn vil være innkalling av tillitsvalgte og bygge et moderne, utviklet og demokratisk nasjon.

Selv om nasjonen er på vei mot et valgår, er det fortsatt uklart om det største opposisjonspartiet vil delta, og / eller vil få lov til å ta del i det hele tatt. Uansett hvordan det kan føre til, vil fravær av National League for Democracy (NLD) blitt en stor sak.

Vestlige land vil bruke det som en sak for å annullere valgresultatet. Og hvis NLD deltar, vil det være ensbetydende med å gi opp resultatet av 1990-valget.

Siden Obama administrasjonens politiske engasjement startet i september, det synes å ha vært en snegle tempo tilnærmingen mellom NLD og juntaen.

Selv om det kan være for tidlig å fortolke som begynnelsen på en vellykket forsoning prosess, er det fortsatt en positiv utvikling for landets demokratisering prosessen.

I de siste månedene, sendte Aung San Suu Kyi to brev til leder av SPDC: det første i september og den andre i november.

Som svar på den første bokstaven, Than Shwe innvilget Suu Kyi et møte med representanter for USA, EU og Australia først og fremst om spørsmålet om sanksjoner.

Igjen som svar på den andre bokstaven ble Suu Kyi lov til å møte med tre høytstående medlemmer av hennes parti NLD - 92-åringen partiformann Aung Shwe, 88 år gamle sentralstyret (CEC) medlem Lun Tin og partiets Sekretær U Lwin den 16 desember.

Det andre brevet foreslo en én-mot-ett møte mellom Suu Kyi og Than Shwe for å diskutere videre aktiviteter knyttet til lettelser vestlige sanksjoner mot Burma.

Som juntaen ultimate makten forblir i hendene på forsvarssjefen, noe møte mellom Than Shwe og Suu Kyi kan bli et betydelig skritt mot nasjonal forsoning.

Washington var håpefull av utbyggingen. Ian Kelly, talsmann for USAs utenriksdepartement sa 16. desember `` Vi fortsetter å oppfordre den burmesiske regjeringen til å engasjere Aung San Suu Kyi og den demokratiske opposisjonen, etniske ledere og andre interessenter i en genuin dialog for å finne en positiv måte fremover for landet.''

Det internasjonale samfunnet må engasjere Myanmar med det mål å etablere et fredelig demokratisk samfunn som vil komme hele nasjonen uansett trossamfunn og etnisitet.

Kina og India, som konkurrerer for business avtaler og strategisk innflytelse, må innse de alvorlige konsekvensene av flere tiår med militærdiktatur i Burma.

Historien trenger ikke mye utdypning: den fortsatte tilstrømningen av hundretusenvis av flyktninger i nabolandene og fremveksten av hjemløshet og fattigdom er bare for å nevne noen.

Det er ikke militær eller økonomisk samarbeid med juntaen som vil løse problemene i Burma. Problemene i Myanmar er etno-politisk i naturen. Kina og Indias militære forsyninger til Myanmarese regjeringen legge til svakhetene og lidelser av landets etniske minoriteter.

Stemmen til medlemmer av Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) må høres høyt og tydelig i alle fall på menneskerettigheter og frigjøring av politiske fanger. ASEAN lederskap kan ikke lenger skylde Washington for å ikke engasjere Nei Pyi Taw. Det er på høy tid for Burma for å starte som banet veien for nasjonal forsoning.

Nehginpao Kipgen er forsker på fremveksten av politiske konflikter i moderne Myanmar (1947-2004) og generalsekretær i USA-baserte Kuki International Forum (www.kukiforum.com). Han har skrevet flere analytiske artikler om politikk i Myanmar og Asia for mange ledende internasjonale aviser i Asia, Afrika og USA. Han kan nås på nehginpao@yahoo.co

http://www.koreatimes.co.kr/www/news/opinon/2009/12/137_58118.html